Film og togturen hjem.

Heia Bloggen!

Da sitter jeg på toget hjemover til Gudbrandsdalen. Så rart det er å ta tog egentlig. Jeg føler meg så sosial her jeg sitter, selv om jeg ikke snakker eller uttrykker meg på noen som helst måte. De rød-oransje stengene og NSB-skriften gir en perfekt kontrast til den ellers gråe innredningen i togvognene. All bagasjen må nevnes også. Alt fra sjokkrosa vesker i skin til brune bager i lær og turkise kofferter. Kontraster, differanser og forskjeller. Behagelig. Godt for øye. Og sjelen.

Jeg tenker på alle menneskene som passerer i løpet av et par timer. Hvem er de? Hva gjør de på toget? Hvor skal de hen og hvor har de vært? Har de vært på en lang reise, må de ta toget for å komme seg hjem og fra til arbeid eller er det bare en liten handletur inn til byen. Spesielt de som går av og på på Gardermoen eller annen flyplass. Hvor kommer dere fra? Fortell meg, jeg vil vite. Jeg er ikke nysgjerrig, ikke på noen måte. Det er bare sånn jeg tenker. Jeg vil gjerne snakke med dem for å finne ut alt, men jeg er ikke mer interessert enn at spørsmålene bare forblir i hodet mitt. For noen kule sko, kan jeg også tenke. Eller hvordan noen kan finne på å ha på seg UGG boots til en rosa millitærjakke. Det er heller ikke noe jeg er nysgjerrig på, det er bare noe hjernen min tenker. Jeg har ikke noe med hvor andre skal eller hva de har på for å komme seg dit.

Uansett.

Det jeg skulle blogge om før jeg begynte å tenke over selve togturen var årets andre høydepunkt for meg som jeg var så heldig å få oppleve i dag. Jeg elsker å lese bøker, spesielt krim. Og når alle disse gode bøkene jeg har lest blir omgjort til film, må jeg så klart ta turen til en kino for å se dem. Så klart varierer jo dette for hvilken bøker som blir omgjort, men jeg prøver å få med meg en god del av disse først-bok-nå-film-filmene. Forrige fredag kom Snømannen ut. Dette er en engelsktalende film produsert av Hollywood, basert på den norske romanen av Jo Nesbø med samme navn. Den er skutt opp av norske landskaper og for det meste filmet i Norge. Selv så er alle norske «spor» fjernet fra filmen, noe som er helt greit.

Boken kom ut fra ti år siden. Da kunne man bare tenke seg til hva en god roman skulle inneholde. Krim-sjangeren var definert av Agatha Christie for lenge siden og alt annet tydet på at bøker med kriminelle handlinger, politi og mord var enkle oppskrifter på gode krimbøker. Snømannen ble til noe annet og for en roman den ble. Jeg leste den ikke før syv år senere og den falt så godt i smak. Den kjentes nesten sur, søt, salt og bitter ut. Alle smakene var der på tungen. Det er en virkelig spennende bok, du finner ikke kjedsomhet eller noe av den typen som får deg til å legge fra deg boken. Du blir avhengig, rett og slett. Den kan bare såvidt beskrives, den må nesten leses.

Jeg får lyst til å si at den må oppleves også og det er her filmen kommer inn. Nesten en uke etter utgivelsen får jeg sjansen til å se filmen. Kan en kalle noe så stort for skuffende? Jeg velger å være åpen til filmens handling, selv om jeg satt igjen med mer enn da jeg kom etter at filmen var ferdig. Hullet i meg skulle fylles opp av storslagne hensikter, smarte sjakktrekk og geniale løsninger. Hullet ble dessverre ikke fylt. Det var like tomt, nesten som tomrommet. Jeg skrev at jeg var så heldig å få oppleve årets andre høydepunkt for meg i dag. Jeg føler meg ikke så heldig dessverre. Tør ikke å si skuffet, heller etterlatt eller bedratt. Ser du bort i fra boken, kan vi jo diskutere hvor bra filmen egentlig var. Joda, den var grei den. Flinke skuespillere og en genuin handling. Uinteresserte vil kanskje si kjedelig. Lesere vil ikke si noen ting. Jeg vil være åpen å si at filmen ikke leverte på det skyhøye nivået som boken gjorde. En ting er sikkert, mye nyttig informasjon uteble fra filmen.

Da er jeg snart hjemme igjen. Eller jeg er tjue minutter unna Otta skysstasjon. Etterpå har jeg igjen det gode kvarteret til Lalm. Har hatt det helt supert i hovedstaden, sett bort i fra kinoen i dag. Jeg er glad jeg så Snømannen. Reis å se den du også! Du kommer ikke til å angre på at du har sett en norsk Hollywood-produsert film. Kanskje litt. Vi blogges!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #oslo #kino #snømannen #JegLeser #krim #JoNesbø

All praise the Lorde.

Heia Bloggen!

Nå ligger jeg i sengen min og tenker på i-går-dagen. Jeg var altså da på konsert med Lorde i Sentrum Scene i Oslo. Herregud, for en opplevelse og for en konsert!

Lorde er en virkelig utøvende kunstner på mange områder, både sangtekst og musikk, men også på lyd og visuelle midler. Hun er så naturlig og rar av seg. Eventyrlig og den historiefortelleren også. Det beste var at hun begynte med Homemade Dynamite. Den sangen er en av mine absolutt favoritter og jeg bare elsker beaten på den.

Konserten var så uvirkelig og perfekt på samme tid. Hun sang alle mine favoritter nesten på rad og rekke. Så kom Royals - hiten jeg ikke liker og en sang jeg kan godt leve foruten (så klisjé i og med at Royals er hennes mest kjente, men så er jo personligheten min veldig klisjé også da), men hun gjorde opp for seg med Perfect Places etterpå. Hun spilte én cover-låt også, Somebody Else av The 1975, som det har seg slik at er en av mine favorittsanger også og hun fortalte at låten var en stor inspirasjon bak Melodrama.

Jeg relaterer så til Lorde. Det kan være at alderen vår er omtrent den samme, men hun har liksom kjent på den følelsen av ens egen ensomhet og at det er greit å trives i den. Jeg har det og trives altfor godt i den.

Dessverre så er jeg smart og hadde ikke fått ladet opp mobilen min før konserten, så den ble tom for strøm. Jeg fikk derfor bare filmet litt av oppvarmingen og Homemade Dynamite. Faen. Så irriterende. Jaja. Det kommer til å bli et fantastisk minne så lenge jeg kan hugse det. Og dette var ikke min siste Lorde konsert for å si det sånn!

Uansett. I går ble årets tredje høydepunkt for meg. Tusen takk, Lorde, du vil bli savnet! Hundre prosent anbefalt, ti av ti og hele den pakken der. Jeg anbefaler all musikken hennes (etter et par ganger på repeat), ikke Royals da, men eventuelle konserter i fremtiden. Reis, se og opplev! Jeg får også tid til å rekke årets andre høydepunkt i dag, i og med at jeg gikk glipp av Ottamartnaen. Årets andre høydepunkt skal jeg blogge mer om senere etter at jeg faktisk har opplevd det. Jeg håper dere får en fin dag og dere koser dere, det skal jeg gjøre! Jeg har en video fra konserten som jeg skal prøve å få lagt ut. Vi blogges!

-H. C.

#selvisk #JegBlogger #musikk #JegLiker #lorde #oslo #18oktober

Toget er ustoppelig.

Heia Bloggen!

Da sitter jeg på toget med broren min. Så fredelig det er å sitte på tog. Tenk på hvor fort et tog passerer deg når du ser på det fra utsiden. Når du er passasjer og får med deg farten fra innsiden, så virker det nesten som om tiden står stille. Tidløst. Ubeskrivelig. Ustoppelig er toget. Nå er jo jeg tøffere enn toget da.

Vi er på tur til Oslo for å besøke søsteren vår, og fordi jeg skal på konsert da så klart. Konsert i kveld. På Sentrum Scene med Lorde. Lorde, jeg kommer! Har faktisk greid å huske billetten i lommeboken min. Jeg er imponert. Selv så har jeg prøvd å pakke bagen min med nyttige ting, istedenfor ting som kommer til å være i bagen til den pakkes ut hjemme. Jeg er veldig dårlig på å pakke. Nå trenger ikke jeg allverdens på denne snare turen til hovedstaden, men det har jeg nok ikke greid og pakket med uansett.

Tenk at dette faktisk skjer. Altså, nå har jeg vært på én konsert før og det var med venner, så det er derfor jeg er så spent nå. Helt alene, skal jeg på konsert i kveld. Det kan bli skummelt, men konserter er jo laget for at folk skal ha det gøy sammen. Og det skal jeg prøve på, å ha det gøy.

Vi blogges!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #konsert #Lorde #Oslo #blogg #bilder

Så er kvelden her igjen.

Heia Bloggen!

Det blir lite blogging om dagene. Jeg har nevnt alle karrierene mine i hodet mitt før, så jeg vil si at jeg er litt unnskyldt. Egentlig ikke. Har en del fritid på dagen så det handler om prioritering. Også må jeg si at livet mitt ikke er mer interessant enn et vanlig liv. Dessverre. Men jeg jobber for å nå målet mitt. Og for å nå målet mitt trenger jeg å jobbe mye. Så derfor blir livet litt uinteressant. Kunstneriske friheter er målet mitt. Tenk på å blogge om kunstneriske friheter da. Dagen lang, uten stopp. For en interresant blogg det hadde vært. Jeg blir bekymret selv når jeg ser at det ikke eksisterer sånne blogger ennå. Jaja, målet mitt vil alltid være det det er. Kunstneriske friheter, jeg gleder meg. Jeg er på vei!

Uansett. En liten avsporing fra denne uvirkelige dagen. Dagen før dagen, og så er kvelden her. Igjen. Spenningen sitter i kroppen som en sikring på tur til å kortslutte. Den vil ikke kortslutte, for den har igjen akkurat nok strøm til å lyse opp på konsert i morgen.
I MORGEN.
HERREGUD.
BLIR IVRIG.
Hold opp. Jeg greier dette. Skal holde sikringen i sjakk, til jeg kommer hjem på torsdag. Da kan den kortslutte alt den vil. Altså jeg gleder meg. Morgen-dagen blir så uvirkelig at den kommer sikkert til å rulle forbi som et ustoppelig tog. Jeg skal nyte den så mye jeg klarer. Oslo, her kommer jeg og du kan ikke stoppe meg. Jeg skal på konsert og høre på feel good music. Lorde, jeg kan ikke vente med å høre Melodrama live, å høre alle mine fantastiske favorittsanger. Konserten blir uvirkelig. Eller faktisk virkelig da. Jeg gleder meg sånn, men det vet dere. Jeg kommer nok til å blogge i morgen også, da med en del bilder i tillegg. Dere får unnskylde skrivefeilene/grammatikkfeilene, jeg har aldri skrivefeil/grammatikkfeil, men på sånne eventyrlige eventyr må jeg bare tillate meg at det skjer... Vi blogges videre i morgen. God natt!

Har dere hørt Lorde sitt nyeste album, Melodrama? Hva syns dere?

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #konsert #oslo #oktober #Lorde #Melodrama #musikk

Dikt #8

"Vær alltid tro mot deg selv,
for det er bare et par mennesker
som vil være tro mot deg for alltid."

-Hans Christian, divadikter.

#selvisk #dikt #JegSkriver #blogg #inspirasjon #divadikter

Ikke jomfru...

Heia Bloggen!

Til dere som lurer på om jeg er jomfru, nei jeg er ikke det - jeg er steinbukk. Haha, clickbait. Liker dere å lese horoskop? Jeg gjør det. Spesielt når det stemmer overens med min personlighet. Og det gjør det skremmende ofte. Litt for ofte faktisk.

Stjernetegnet mitt betyr mye for meg. På en måte jeg ikke kan forklare. Det gjør at jeg hører hjemme et sted, at jeg passer inn i en kategori, at jeg har noe å relatere til. Det er ikke mye jeg relaterer til, så det kjennes godt å tenke på at jeg er steinbukk. Egentlig så blir jeg litt nervøs over den tanken. Er du interessert i astrologi og horoskop, og kjenner stjernetegnet til fremmede så kjenner du også dem til en hvis grad. Da kan du vite at jeg, som steinbukk, venter mystisk i bakgrunnen og har alltid en plan hvis forgrunnen skulle komme ramlende mot meg. Det var en metafor.

Som steinbukk er jeg en ensom ulv på jakt etter et bytte. Byttet i denne forstanden er en karriere, helst en stor og betydningsfull en. Jeg er ekstremt tålmodig og kan vente lenge på dette byttet. Når byttet er her, og muligheten tilbyr seg, vil jeg ikke stått i veien for en steinbukk. Dette gjør at jeg ikke prioriterer forhold som familie og venner. Det gjør meg ingenting å være alene og liker best når jeg får et par timer av dagen alene, sånn at jeg får tenkt og planlagt litt. Jeg hverken tenker på eller planlegger noe spesielt til vanlig, men jeg får bedre kontroll på tiden og livet mitt på den måten. Jeg er en kontrollfrik. Veldig desperat til tider når jeg mister evnen til å fokusere og er også lett utålmodig hvis jeg føler at tiden min blir kastet bort. Forandringer utenfra skjer ofte og det godtar jeg, men da trenger jeg tid til å innhente meg igjen og å samle informasjon over den nye situasjonen på nytt. For meg er det bare en vei til suksess og den har jeg planlagt nøye, uten spontane avgjørelser og andre hindringer. Derfor blir jeg rastløs hver dag når jeg drar på jobb og gjør det samme om igjen hele uken. Men jeg er avhengig av suksess og jobb, og liker å gjøre det bra. En offentlig status og stilling ville vært alt. Det er fordi jeg liker å bevise min verdi til andre, fordi jeg til tider føler meg verdiløs og uverdig. Det er bra at jeg selv liker mitt arbeid, men enda bedre når andre typer mennesker setter pris på det. Og det trenger mitt arbeid også; å bli satt pris på, for det er alt annet enn verdiløst.

Steinbukkens verden er hvit og svart. Der hvit er rett og svart er galt. Det finnes bare én måte å løse problemet på og ett riktig svar. Alt annet er feil, noe som gjør steinbukken narsissistisk, sta og motvillig. Den stoler ikke på noen til å fullføre noe og liker å gjøre ting selv så den slipper å tenke på om det ble gjort riktig eller i det hele tatt. Steinbukken er selvdisiplinert og ansvarsfull. Den kan virke kald, selvfokusert og til tider kjedelig, men kjedelig er den egentlig ikke. Steinbukken er veldig selvstendig og vet godt dens egen ferdigheter og hva den kan.
Nå skriver jeg i tredje-person om steinbukken. Altså meg. Å snakke om seg selv i tredje-person er sett på som psykopatisk. Jaja. Kanskje er alle steinbukker psykopatiske også. En veldig interessant påstand faktisk. Steinbukken er visstnok kontrollerende i forhold og lar seg ikke bli såret på den måten. Den kan prøve å strukturere og organisere andre sine liv, slik at livene gir mening for steinbukken. Dette gjør steinbukken veldig intrusiv, altså psykopatisk og kontrollerende.

Det jeg skriver er så klart ikke noen fasit på mitt kjære stjernetegn steinbukken. Dette er bare, som skrevet, utkast fra flere horoskoper som jeg har prøvd å tyde og gjort til mine egne ord. Jeg er så utrolig fascinert av astrologien og stjernene. Hvordan kan mennesker tyde disse tegnene som forteller oss noe om hvordan vi er som individer, hvor heldige vi er eller om sjansene våre til å lykkes akkurat nå? Jeg vet ikke. Har absolutt ingen anelse. Jeg lar det være opp til de som kan det, eller de som tror de kan det. En ting er jeg sikker på da, at steinbukken ikke er en intrusiv psykopat, men bare en liten bukk som trenger å bli satt pris på å føle sikkerhet i omgivelsene. For jeg er en steinbukk. Å tro at jeg er en psykopat er ikke ansvarsfullt, men jeg skal være ærlig - jeg har hatt et par ukontrollerte tanker om hvilken type person jeg faktisk er.

Uansett. Livet er ikke et horoskop, men etter alt så er jeg jo bare en rastløs og desperat steinbukk. Vi blogges!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #horoskop #stjernetegn #steinbukk #ikkemittbilde

Hobby.

Heia Bloggen!

Se på min basilikum! Så stor og fin den har blitt! Nå vet jo ikke dere hvor stor den var, men den var ikke stor da jeg fikk den. Jeg håper at jeg greier å holde den sånn ut hele vinteren selv om jeg tviler på det...

Akkurat nå så er jeg ute med mine venner og kjører. Ikke så gøy, men sånn er det. Det store spørsmålet er om man skal drikke i kveld eller ikke. Skal, skal ikke. Ønsker ikke, ønsker. Hmm.

Uansett. Kvelden er min og jeg skal ta den. I morgen står jobben i kø igjen. Jeg har også sett en svart katt tidligere i kveld som gikk over veien. Ja, jeg overlevde. Dramaqueen. Vi blogges!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #jobb #basilikum #hobby #fredagden13 #svartkatt

Ulykkens dag.

Heia Bloggen!

Så er det fredag... den trettende. En stor dag for mange. En spennende dag også, spesielt for de overtroiske. Ulykken er nær, i dag er ikke dagen for hygge og sjansespill.

Ja, jeg er det, overtroisk, men ikke akkurat på sånne dager. Jeg går fra huset mitt i dag som alle andre dager, uten noe bekymring for at sjansene mine i en hver form er lavere. Jeg tror på leksikon og stjerner, jeg tror også på myter og fortellinger. Det kommer an på hva det er. Derfor inntrer skepsisen hver gang jeg ser en svart katt krysse veien, en stige på skrå eller et par skritt over kumlokk. Alle av dem skal visstnok bringe ulykke. Jeg får ingen bekymring ved å se gamle damer i spisse hatter, mindre-pene dukker og statuer eller personer med hoggtenner og kapper. Disse har bare med overtro å gjøre, ikke ulykke.

For hva vil ulykke egentlig si? At en ikke skal tråkke på en sprekk i asfalten. Da kan verden gå under, gjør du det så går du helt sikkert under. Helst ikke forlat hjemmet faktisk. Dramatisk, jeg vet. Jeg har ikke stor tro på ulykke, bare lykke. Og suksess. Det er bare tjuefire timer i en dag og en lang vei til toppen. Datoen er bare en distraksjon til å kaste bort denne dagen. Det har ikke jeg tid til. Det skjer ikke flere ulykker denne fredagen enn andre fredager, det er bevist. Tull og skrøner. Juks og fanteri. Jeg vet ikke da. Blir selv bekymret og spent jeg.

Uansett. På bildet ser dere min lykkeamulett. Mitt lykke-smykke. Et fancy navn til et fancy smykke til en fancy person. Heldigvis har jeg den. Den fikk jeg av mine besteforeldre på konfirmasjonsdagen min. Siden den dagen har jeg brukt den som en slags lykkeamulett. Er jeg usikker på noe, tar jeg på meg den. Ansiktet på smykket er ikke av djevelen, men av steinbukken - mitt stjernetegn. Jeg gleder meg til steinbukkens periode. Ha en fin fredag den trettende, må lykken være med deg!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #ulykke #fredag13 #lykke #oktober #smykke

Lykkens dag.

Heia Bloggen!

I dag gråter himmelen. Det har ikke vært frost i natt, så det er nok et par grader varmere enn det har vært før i oktober. Jeg fryser ikke i dag, noe som er et stort pluss. Jeg er alltid kald, men jeg liker også å være kald bedre enn å være varm. Og det er jeg glad for. Utenfor har jeg hele sytten urter og alle var frost-belagte om morgenen på tirsdag. De holder seg bra ennå, takk Gud. Liker urtene mine. Å se på dem og bruke dem i matlaging. Jeg kan navnet på alle sytten også. Det er jeg stolt av.

Jeg skal på jobb igjen i dag og som vanlig så vil ikke bloggen bli oppdatert så mye. Jeg må prøve å få flettet inn et dikt, men jeg tror det kommer i morgen. Jeg gleder meg til morgendagen. Altså, jeg har fri i morgen, men jeg gleder meg til noe annet ved morgendagen. Blant annet, så gjelder det et blogginnlegg og en type dag/dato. Det kommer også an på hvilken type person du er. Jeg er av de enestående typene. Dere vil skjønne mer i morgen.

Uansett. Det regner i dag. En lykkens dag for de som liker regn. Som meg, for eksempel. Ha en fin dag og så blogges vi!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #jobb #regn #høst #haenfindag

All praise the Royals.

Heia Bloggen!

Etter midnatt vil jeg fortelle om hobbyen til broren min. Hobbyen hans ble til i går kveld og fortsatte for fullt i dag. Broren min heter Even Alexander. Et genialt navn til en genial hobby. Selv så syns jeg den er genial. Geniale kunstverk med nyskapende illusjon og eldre toner, hobbyen altså. Jeg har ikke fortalt hva den er ennå fordi jeg vil at du skal fortsette å lese. Jeg vil til og med beskrive den som kongelig og majestetisk. Bildene vil jeg også beskrive som kongelige og majestetiske. De neste bildene vil bli godbiter i dette innlegget. Ok da... ta en titt.

Syns dere det var fint? En veldig meningsfull hobby fordi den skaper stemning. God stemning. Kreditt til broren min, Even Alexander, for god stemning. Godt jobbet! Nei, det er ikke en europeisk dronning som er avbildet, det er meg. Tusen takk. Vakker er jeg. Hadde da-tidens kjoler vært i bruk i dag, ville jeg ha brukt kjolen på bildet. Altså hadde det vært offentlig akseptabelt å bruke den, så ville jeg det. Absolutt. Ja vel da, dere venter på broren min og her er han.

Jeg vet hva dere tenker og nei, E. A.'s resting bitch-face er ikke så stramt til vanlig. Unnskyld. Jeg løy, det er det. As tight as it looks! Broren min er så ekstra (eller skal jeg skrive kongelig) at han må ha to staver. Kult. Enestående. Unikt. Jeg er ikke misunnelig for alt jeg ville ha var en kongelig krone og en praktfull kjole til å stå i dens stil. Og det fikk jeg. Hashtag fornøyd.

Uansett. Det var hobbyen til broren min. Jeg liker den. Fortsett sånn bror, med den gode stemningen vil du finne veien til tronen med broren din på. Gleder meg, vi blogges!

-H. C.

#selvisk #kongelig #JegSkriver #blogg #jobb #hobby #design #HansChristian 

Jobb, noen ganger og andre.

Heia Bloggen!

I dag hørte jeg på Cezinando's nye album Noen ganger og andre. Jeg er veldig kritisk til norsk musikk og spesielt rap, men vil si at jeg kan like hans nye album. Et veldig meningsfullt album, med norske toner og god rapping. Jeg vil ikke stadfeste det som et rappe-album. Det er mye synging hele tiden, men med en undertone av rapping. Det var kritikken. Må hele tiden ha noe å kritisere. Har jeg ikke kritikk med så blir det feil i systemet.

Jeg leste en artikkel om at det skulle en rapper til for å heve standarden på norsk popmusikk. Rapperen de skrev om i artikkelen var Cezinando. Og jeg er enig. Botanisk hage er en sang jeg vil kalle et mesterverk og er en av mine norske favorittsanger, om ikke den eneste norske favorittsangen min. Finnes ikke mange av norske favorittsanger i mitt musikkarkiv, for å si det sånn.

Selv så er jeg en 'over-gjennomsnittet' fantastisk rapper. Da mener jeg til Botanisk hage og alle Nicki Minaj-sanger. Ikke profesjonelt ennå, men det er en av mine mange karrierer på kveldstid. Jeg rapper alltid på fester. Hvis du lurer på hvordan jeg er på fest, om jeg tømmer den andre vinflasken pluss Bailey's'en, danser vilt på bordene og river hele huset i samme slengen, så gjør jeg det også. Kanskje, men nei... jeg er rapperen. Slå på hvilken som helst av Nicki Minaj sine sanger og jeg blir til henne. Eller Botanisk hage funker fint også. Mange som blir fornøgd av meg. Jeg selv er inkludert i 'mange'.

Uansett. Jeg anbefaler Noen ganger og andre. Jeg anbefaler også Nicki Minaj i samme slengen. Har brukt 'i samme slengen' to ganger nå, visst du ikke regner med denne tredje gangen. Som skrevet; fornøgd av meg selv. God natt!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #cezinando #blogg #musikk #JegLiker #kritikk

Jobbing.

Heia Bloggen!

Nå er jeg på tur til arbeid. Har hørt på mye ny musikk i dag. Tidligere så kokte jeg fårikål til «middag». Jeg vil ikke kalle det middag, for den skal egentlig være senere, men sånn er det når du arbeider sent.

Har ikke gjort så mye annet i dag. Et fullt hotell venter, så det blir nok å gjøre og forhåpentligvis nok av mat. Jeg er spent! Vi blogges.

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg

Frostens kappe.

Heia Bloggen!

Det går smått i bloggingen. Er diva om dagen og kokkelærling om kvelden. Pluss modellbransjen i tillegg, som er et fulltidsarbeid. Frivillig, men, men. Tenk på å få betalt for å være en diva. Da ville jeg vært rikere. For et kaldt liv det må være. Jeg liker kulden så det hadde jeg tålt. Tåler mye jeg. Tretti minusgrader blir for mye. Tretti plussgrader blir også for mye, men nå er ikke dette innlegget om varme heller da. Det er oktober tross alt.

Som jeg skrev, jeg liker kulden. Kulden er ikke et problem i oktober. Denne måneden er en uforutsigbar måned i og med at om dagen klamrer de siste plussgradene seg fast til den levende naturens siste innpust. Om natten, på nattens slør, kommer frosten. Den er nådeløs. Dens kappe av rim brer seg over baner, biler og busker. Og alt annet. Et frossent arbeid, spør du meg. Lurer på om det er frivillig? For et kaldt liv det må være. Å hjelpe til å spre frost. Hadde en sånn kappe eksistert, ville jeg stått i kø for å kjøpe den. Jeg elsker kapper, men da ville nok også jeg ha vært frossen, akkurat som alt utenfor vinduet mitt nå.

Jeg fryser her jeg sitter og skriver dette innlegget. Et innlegg der jeg skriver på en metaforisk måte at jeg skulle ønske mitt arbeid var å bære frostens kappe. Det må være en byrde. Kjenner så vidt de stive hendene mine over det kalde tastaturet. Jeg kan ikke beskrive tærne mine nå, for dem kjenner jeg ikke. Frosten har nok tatt dem. Det er min feil. Eller ikke min feil, men min vilje. Vinduet mitt er oppe, så frosten har nok sneket seg inn som den gjør hver natt i oktober. Den friske luften får meg til å tenke bedre. Tenke klarere. Det får gå på bekostning av lemmene mine. Jeg sover bedre også.

Uansett. Skal snart sove nå så det blir fint. Her er et bilde fra en tur ute i kulden. Frostens kappe er ikke avbildet. Bildet er fra november i fjor så vinteren hadde kommet for å bli. God frost og god natt!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #metafor #frost #oktober #mittbilde

Dikt #7

"Og som vi har merket hverandre,
i gjennom nitten år uten andre.

Tiden har gått,
det har vært raskt å vandre.

Men selve tiden har stått stille,
med meg og deg.

I gjennom nitten år som deg,
håper jeg du har satt pris på livet med meg."

-Hans Christian, divadikter.

#selvisk #JegSkriver #blogg #dikt #inspirasjon #HansChristian

Music all day.

Heia Bloggen!

I dag så startet jeg dagen med en enkel salat og en stor tekopp. Jeg gjør ofte det, starter dagen med en tekopp. Så tenker jeg positive tanker og på hva jeg har lyst til å gjøre i dag. En av de positive tankene er bloggen. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre, men jeg kommer nesten aldri så lang. Helt automatisk, slår jeg på min iMac. Det første som åpner seg er Spotify. Og deretter begynner dagen min.

"Every night I live and die, feel the party to my bones." -Perfect Places av Lorde.

Når vi hører noe vi liker, sier vi ofte at det er som musikk i våre ører. Jeg liker ikke musikk i mine øre og hører på musikk igjennom høyttalere. Føler musikk mye bedre når den spilles høyt. Å kjenne rytmen vri seg rundt i kroppen min, er noe av det beste jeg vet. En ting er når kroppen din relaterer til rytmen, men når også hodet relaterer til sangtekstene og melodiene. Ubeskrivelig. At musikk er så fysisk og psykisk, er det jeg liker best med musikk. Noen ganger er rytmen på en sang alt som skal til for å danse seg glad. De gangene du kjenner deg igjen i en hel sang, senere en favorittsang, skaper hele den gleden ved å høre på musikk. Å relatere til noe. Å føle seg hjemme.

"I'm waiting for it, that green light, I want it!" -Green Light av Lorde.

Et fåtall av artistene jeg hører på, har klart å gjøre det. Jo, jeg kan nevne et par, men jeg har bare lyst til å nevne artisten som virkelig har gjort det for meg i år. To tusen og søtten. Sytten. Jeg vet ikke. Mye bra musikk har kommet ut i -17, men det har bare vært ett album jeg hadde virkelig gledet meg til: Melodrama. Jeg gir dere Lorde sitt andre album. Og jeg ble heldigvis ikke skuffet. I hvert fall ikke etter et par omganger på repeat. Et virkelig genialt album som man kan danse alt man orker til. Og jeg liker å danse. Mye. Alltid. Det var årets første høydepunkt for meg.

"I'm your sweetheart, psychopathic crush." -The Louvre av Lorde

Årets andre høydepunkt var Ottamartnaen. De spiller også en del musikk der, både live og i karusellene. Det gikk jeg dessverre glipp av. Mitt andre høydepunkt blir noe annet, men det tredje høydepunktet mitt i år blir den 18. oktober. Da kommer Lorde til Oslo med Melodrama World Tour. Som jeg gleder meg! Det var en av de tingene jeg var så spent på at jeg bare bestilte meg en billett. Så da skal jeg på konsert helt alene. Kanskje litt sørgelig, men det er best å oppleve musikk du virkelig liker alene. Det syns nå jeg. Og så kan jeg bare slippe meg løs og danse. I det uendelige.

"Now we're in the ring and we're coming for blood!" -Glory And Gore av Lorde.

Jeg skal prøve å ikke slippe meg helt løs. Det kan være vanskelig hvis du er som meg. Enestående. Unik. Danse skal jeg. På konserten med resten av publikum. Altså jeg gleder meg! Jeg skal ikke til Oslo alene da, broren min skal være meg og søsteren min bor i Oslo, så det blir jo gøy. Helt alene på konsert blir også gøy, mest skummelt, men jeg vet jeg kommer til å nyte det. Haha. En nervøs latter av sikkerhet. Jeg elsker drama fra sidelinjen, men det er kun én type jeg kan si at jeg virkelig liker å være fjes til fjes med; Melodrama.

"All work and no play, never made me lose it." -Still Sane av Lorde.

Uansett. Dagen min blir bestående av musikk og en god bok. Mye Melodrama og drama generelt. Jeg koser meg helt alene. Og som sagt; skal snart på konsert. Helt alene. Vi blogges!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #musikk #JegLiker

En helg jeg liker.

Heia Bloggen!

I dag har jeg vært hos bestefaren min med en martnas-øl som jeg fikk fordi jeg arbeide under Ottamartnaen. Jeg drikker ikke øl, kun vin av den blodrøde typen i motsetning til min bestefar, så det var fint å kunne gi det til min bestefar. Jeg har skrevet tidligere at jeg har fri denne helgen. I dette øyeblikk. Har med vilje glemt alt jeg burde gjøre. Ikke at det er mye, men en blir på en måte opphengt i arbeidet der jeg jobber uten at det faktisk er noe arbeid som må gjøres. Da blir ikke fridagene så avslappende når du holder på en tung vekt med ingenting på. Jeg liker arbeidet mitt, bare ikke det å tenke på det. Ulingen i hodet ditt blir liksom aldri helt borte. Det føles godt, å ha fri og slappe litt av. Godt å ikke ha noe å gjøre... eller å gjøre det du vil. Som å lese, skrive og spille spill. En helg jeg kan like, med andre ord.

Jeg skal spise middag med resten av familien min snart. Søsteren min er hjemme i helgen, så det blir en helg med lesing, drama og en hel del sladder. En bok jeg virkelig anbefaler er Stalker av Kepler-paret. En virkelig intens bok, full av smarte vendinger. Og skummel er den.

Uansett. Nå blir det biff og bearnaise! Vi blogges!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #helg #personlig

Frihet.

Heia Bloggen!

Nå er friheten endelig min. Jeg har fri et par dager før det begynner igjen. Har sett frem til det en stund. Hele åtte dager har jeg sett frem til mine to fridager. De skal nytes til det fulle.

Jeg avsluttet frokost-vakten min rundt halv-to i dag og reiste rett på besøk til en av mine favoritter. Jeg skal ligge hos henne i natt, og til nå så har vi spist hjemmelaget pizza og sett på film.

Skal prøve å oppdatere mer i morgen og søndag. Friheten seirer akkurat nå. Utmerket. Og så silkemyk dens vinger kjennes ut på kinnene. Som sagt, det skal nytes til det fulle!

Vi blogges!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #personlig #fritid

Livet er arbeid.

Heia Bloggen!

I dag har det ikke vært noen blogging før dette innlegget. Det gjør meg litt trist for jeg trodde jeg hadde mer tid til å blogge, men dessverre. Et arbeid må til. Mye arbeid må til. I vært fall når man er kokkelærling. Jeg tror ikke at en kokk hadde vært en kokk uten alt arbeidet. Livet er arbeid. Noen starter tidlig, andre senere. Jeg startet senere, men jeg syns det var tidlig nok. Jeg har frokost-vakt i morgen. Tidlig. Nydelig. Utmerket. Når man roses for sitt arbeid av de virkelige store stjernene, som Solveig Kringlebotn, da gjør det ikke noe hvor lang tid et arbeid er. Jeg syns jo at ti timer er lenge nok, når det er på slutten av en åtte-dagers lang arbeidsperiode, men som jeg skrev; Solveig Kringlebotn roste mitt arbeid!

Uansett. Jeg må egentlig sove nå. Ville oppdatere bloggen først. Ting man gjør for bloggen. Bloggen er livet, som er arbeid. Vi blogges!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #jobb #solveigkringlebotn #kjendis

Gult for vennskap.

Heia Bloggen!

Farger er noe av det fineste jeg vet. Det er med tanke på hvordan jeg ser dem og opplever dem. I symbolikken representerer farger andre ting enn bare adjektiv. Jeg syns det er så interresant å lese om alle disse symbolene, spesielt om mine favorittfarger og fargene jeg bruker på klærne mine.

Jeg har to farger hovedsakelig som favoritter, det er grønn og rød. Grønn har vært favoritten helt siden jeg var liten fordi øynene mine er grønne. Og ja, jeg liker øynene mine. Rød kom inn i bildet da jeg begynte å skille blomstene fra gresset og oppdaget rosene. Jeg elsker røde roser. De har jo mørkegrønne stilker og blader også. Vi kan jo ta med de i samme slengen. Roser representerer stolthet og stahet, og det er det rødfargen som utgjør. Hver gang jeg ser roser, er det nesten som om de reiser seg opp og strekker seg mot himmelen så langt de klarer. Jeg mener også at jeg hører: «Hold kronbladene hevet, søstre!», fra en av rosene. Rødt kan også representere majestetiske og makt, selv om kongelige visstnok skal ha blått blod. Og for å snakke om blod, rødt representerer også blod.

Når det kommer til grønnfargen, vil jeg si at den representerer balanse, beroligenhet og vennlighet. Grønn er en balansert farge fordi den består av gul, en varm farge, og blå, en kald farge. Men jeg liker den altså bare fordi at øynene mine alltid har vært grønne. Å se inn i grønne øyne er så imøtekommende. Så får det være, det som skjuler seg bak disse øynene. Det samme med trafikklyset når det lyser grønt. Alt klart - kjør. Det er visstnok mer beroligende å sitte i grønne rom eller i røde rom. Jeg vet ikke. Er så glad i rødt at det hadde nok ikke gjort meg noen ting.

Det kommer så klart også an på nyansen av fargen. Jeg liker ikke altfor lyse rødfarger og ikke altfor lyse grønnfarger heller. Jeg liker dem heller ikke for mørke. De må være perfekte. En må kunne se fargenyansen godt. Jeg liker nyanser og fargespekter. Vi opplever og ser farger ulikt. Det var mine tanker rundt favorittfargene mine. Jeg vet det finnes mye symbolikk alle fargene. Til og med svart og hvit, som ikke er farger tydeligvis. I følge Veronica Lodge i Riverdale er fargen gul for vennskap. Hvem vet? Og hvordan oppstod disse fargesymbolene egentlig? Ikke vet jeg, men jeg vet hva jeg syns om farger.

Uansett. Skal på jobb, så det blir ikke så mye tid til livet. Livet er jobben. Bloggen er livet. Kunne blogg vært jobb, ville jeg ha ønsket det. Jeg skal ønske meg det til jul, så får vi se. Vi blogges!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #onsdag #farge

Dikt #6

"Du snakker så mye.

Skulle ønske du ikke rettet ordene mot meg.
Eller at ordene var fine istedenfor.
At ordene ikke var så store,
større enn lille meg.

Og at du ikke snakket så mye."

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #dikt #blogg #personlig

Så raskt som vinden snur.

Heia Bloggen!

Så ble det sånn at friheten endte brått. En kollega er syk og en annen er frisk. Meg. Ingen stor overraskelse egentlig. Som jeg har skrevet tidligere så er ikke jeg en helgen. Jeg har ikke gjort noe stort og derfor fortjener jeg ikke friheten som kommer dalende på silkemyke vinger. Det er rart hvordan tidevannet snur. Hvordan medvind blir til motvind. Hvordan vinglasset rykker så fælt på seg i motvind og ikke i medvind. Metaforer og sangtekster.

«Eg har bare medvind med vin, vet aldri kor vinden tar meg hen.» -Medvind, sang av Gabrielle.

Uansett. God kveld!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #jobb #personlig

Til Lillehammer.

Heia bloggen!

I dag så har jeg fri. Jeg skulle egentlig til Lillehammer, men moren min reiste alene med bilen min. Min kjære bil, en lekker, rød MINI Cooper, skal dessverre på verksted. Jeg vet ca. ingenting om bil, så jeg kan ikke forutsi hva som kan være galt. Håper det ikke er noe kjempe alvorlig...

Det kommer nok også dikt i dag. Og bilder. Jeg vet jeg skrev det i går også, men da hadde jeg ikke fri. I dag har jeg god tid og skal bruke den tiden godt. Faktisk litt for god tid i og med at jeg ligger i sengen min ennå, åtte minutter over ti.

Uansett. Jeg skal stå opp å dusje. Gjøre meg klar og mest sannsynlig ta en tur til besteforeldrene mine. Til Lillehammer; du vil bli savnet! Vi blogges!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #tirsdag #Lillehammer

Kort, kortere, kortest.

Heia Bloggen!

I dag skal jeg på jobb... for en overraskelse, ikke noe annet så vidt jeg vet. Jo, jeg skal også sosialisere, men jeg mener at det er blitt vanlig og telles ikke. Håpe dagen går fort!
I morgen har jeg fri og skal en tur til Lillehammer. Det gleder jeg meg til. Høsten er alltid så fin på Lillehammer. Det kommer forhåpentligvis et dikt litt senere i dag også. Og bilder. Det hadde vært fint med bilder. Jeg er ikke så god på fine bilder, men jeg prøver.

Dette blir et kort innlegg, men jeg tenker at det er greit når jeg ikke gjør noe interresant.
Ha en fin dag!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogg #nyuke #HansChristian

Ingenting på meg.

Heia bloggen!

Så ble det ingen martna på meg i år. Ikke en gang bilder som jeg skulle legge ut på bloggen så alle kunne se hvor gøy det er. Ikke noe som helst. Var bare et vitne igjen. Jeg gleder meg alt til neste år. En ting er i hvert fall sikkert og det er at neste år SKAL jeg HA FRI under martnaen. Det er like sikkert som at jeg skrev det med store bokstaver. Kanskje. Vi får se.
Det er min egen feil at jeg ikke gikk på martnaen altså. Min feil at jeg hadde tid på dagen i går og på kvelden i dag. Men nå er martnaen slutt. Alt er borte, ikke noe igjen. Ikke noe på meg. Ingen spekepølse eller honning. Ingen gave-poser trekt med bamser i. Ingen karuseller. For en observasjon det har vært. Som sagt, jeg gleder meg.

En ting til. I dag forsov jeg meg på jobben. Ikke egentlig, men mobilen min hadde bestemt seg for å gå tom for strøm i går-natt. Så alarmene mine hadde ikke ringt. Og jeg hadde ikke våknet. Jeg ble vekket. Faen. En perfekt strikket, hvit trøye rakner hvis du drar i den riktige tråden. Den ene tråden løsnet og nå er alt ødelagt. Sånn ble dagen min. Alt ble ødelagt, bare fordi jeg ikke greide å stå opp til klokken åtte. Greit, det var bare ti minutter, BIG DEAL, jeg vet. Men perfekte gjør ikke sånn. Vi forsover oss ikke, i hvert fall ikke jeg. Korrekt meg hvis jeg tar feil. Jeg tar ikke feil.

Uansett. Sjekk ut skoene mine da. Føttene mine har vært godt plantet på bakken siden "jeg våknet" i dag. Alt jeg skulle gjøre er fortsatt ikke gjort. Det er rart hvordan planene dine endrer seg så raskt. Alt blir omgjort til ingenting på et blunk. Igjen. Bare på grunn av den løse tråden.

Vi blogges!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #personlig #dramatisk #blogg #diva #HansChristian

Ingenting.

Heia bloggen!

Det har vært ingenting på bloggen i det siste. I går blogget jeg ikke. Det var rett og slett ikke noe tid til det. Jobb, jobb, jobb. Så tenkte jeg imens jeg ligger her i en hotellseng denne første-oktober natta: i morgen skal jeg blogge mye! Men jeg har mine tvil. Skal på jobb igjen. Også skal jeg prøve å få med meg Ottamartnaen. Også skal jeg plante resten av urtene mine i jorden, så de rekker å over-vintre. Jeg gleder meg. Jeg skal ta så mange bilder på martnaen og legge alle ut her. Mine ikke-naturlige bilder. Jeg er ikke naturlig så det gjør ingenting. Ingenting.

«Gi meg pulsen din. Gi meg pusten og smaken av adrenalin, jeg kan tåle mer. Jeg har bodd altfor lenge i huset der ingenting skjer.» -Ingenting, sang av Bertine Zetlitz.

Det skjer altfor mye nå for tiden. Ikke lenger ingenting. Jeg husker når ingenting sto på planen min. Da jeg var liten. Jeg hadde alltid noe å gjøre. Man fant alltid på noe. Uansett. Jeg og min fantasi. Jeg og ingenting kan man jo også si. Ingenting.

Ingenting høres godt ut. God natt!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogger #livet #personlig

Helgen er for helgener.

Heia Bloggen!

Så er det helg. Arbeidshelg for noen. Inkludert meg. Jeg gleder meg. Litt. Helg er ikke helg lengre. Det er ikke lenger "hurrraaa, det er fredag!", men "det er fredag, ok...". Fredag, lørdag og søndag er ikke for mennesker. Arbeidsfolk. Generelt arbeidere. Denne helgen er det Ottamartna. Årets høydepunkt med å bo nære Otta. Så klart der jeg arbeider. Jeg går nok glipp av martnaen i år også. For å være ærlig så har jeg nok av tid til å få med meg martnaen. På dagtid i hvert fall. Men det er mye morsommere på kvelden. Og det er da alle mine venner er der. Jeg gleder meg til å være vitne. Til å observere årets Ottanmartna på avstand. Igjen.

Uansett. Jeg klager ikke. Helgen tilhører helgener nå. Mennesker som har gjort noe stort. Og fortjener litt fri. Dessverre så er jeg ingen helgen. Ennå... jeg gleder meg. Bilde er fra en fantastisk tur til Frankrike tilbake i januar. Kanskje var den som var begravd på vinmarken en helgen. God fredag!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #blogger #helg #arbeidshelg

Dikt #5

"Så klart,
alle roser har torner.

Mine er bare synligere."

-H. C.

#selvisk #divadikter #dikt #inspirasjon

Selvisk. Oppdatert

Heia Bloggen!

Merk at bloggen blir mye finere på data enn på mobilen. Denne bloggen har ikke bare skrift og bilder, den har karakter, stil, klasse, presisjon og alt annet du vil at den skal ha. Eller alt jeg vil den skal ha. Jeg er jo eieren, redaktøren av bloggen min. Alt bestemmer jeg. På mobilen synes bare skrift og bilder, altså ingenting. Jeg vil ikke ingenting med bloggen min. Imens jeg så ut av vinduet i dag da jeg våknet, tenkte jeg på bloggen og hva jeg egentlig vil med den.

Bloggen er min hobby. Som jeg har skrevet før a la bursdager, skal bloggen være en forfriskende pust fra hverdagen på toppen. Dette betyr ikke bare fra min hverdag, men også fra din hverdag. Bloggen er til for at alle skal føle seg velkommen. At alle har et sted å oppsøke når hverdagen går for raskt for dem og vil helst at tiden skal stoppe opp et lite øyeblikk. Det er da du skal lese bloggen min. Selvisk. Kanskje først da vil du merke at mine metaforiske innlegg og dikt vil inspirere deg litt. Først da i det tidløse rommet du leser min blogg når alt annet løper forbi. Kanskje ikke. Kanskje jeg tar feil, men jeg håper at i hvert fall noe her påvirker deg eller gir mening for deg. Du kommer nok ikke til å lære nyttige ting, bortsett fra hva det vil si å være selvisk. Å ha seg selv i bakhodet. Alltid. Du vil forhåpentligvis vite at det er greit å være selvisk og tenke på seg selv. Til og med at det faktisk er helt greit å like seg selv. Jeg gjør det. Jeg liker meg selv og har ingen problemer med hvem jeg er. Det er viktig å like seg selv og det syns jeg er nyttig. Det er bloggen min, den handler om å like seg selv, å være selvisk. Den handler om meg, men er til deg. Som sagt, du er hjertelig velkommen til å lese den.

Selv så er jeg 2.års kokkelærling og arbeider en hel masse på kvelden. Hver eneste kveld. Nesten. Derfor oppdaterer jeg bare om dagen eller på sen-kvelden. Eller bare dikter raskt når jeg har tid. Jeg elsker å skrive. Og jeg bruker så lang tid på å forme mine tekster. For lang tid, noen ganger, men jeg elsker det. Også er jeg god til å skrive. God til å formulere meg skriftlig. Meg, meg, meg. Det er viktig å være god til å formulere seg. Seg selv. Selv... isk. Bloggen min.

Jeg elsker bloggen min og meg selv. Leser du ennå, elsker jeg deg også. På en ikke-aggressiv måte. Det var mine tanker på morgenen i dag. Nå har jeg sittet her i tre timer alt, bare for å skrive dette innlegget. Alt for lang tid. Det tar tid med det perfekte. Bloggen min er perfekt, det velger jeg å tro.

Uansett.
Jeg legger ved et bilde. Nei, det er ikke et naturlig bilde fra da jeg kikket ut vinduet i dag. Har dessverre ingen til å ta disse naturlige bildene. Et team av profesjonelle fotografer. I wish! Har også en Instagram med flere ikke-naturlige bilder på, sjekk den ut om du vil: https://www.instagram.com/hans_bjornstad/

Ha en finfin dag!

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #JegBlogger #blogger #instagram #HansChristian #divadikter 

Nattens slør.

Heia bloggen!

Nå ligger jeg i sengen min for å prøve å sove. Jeg skjønner ikke hvorfor det er så vanskelig å sove når man faktisk vil sove. Egentlig så liker jeg ikke å sove da, men man må jo. Jeg vil at natten skal passere i et svart-hvitt bilde. At nattens slør flyter i luften og drar mørket med seg på andre siden. Og dagens idylliske glød lyser opp himmelen så jeg kan stå opp igjen.

Nå er det andre gangen jeg trekker fra gardinene for å se hvor lyst det er. Hvis jeg later som at det er dag, kan jeg stå opp. Nei. Mitt sterke lys hadde nok aldri greid å lyse opp natten. Jeg er dens fange hver eneste natt. Nattens tunge slør stryker fortsatt over ansiktet mitt. Den har nettopp begynt og jeg må sove.

Uansett. Jeg får ta natten. Før den tar meg.

-H. C.

#selvisk #JegSkriver #mørkredd #søvn

Frisklivssamling.

Heia Bloggen!

Da har jeg vært ute i naturen, på frisklivssamlingen. Jeg må si det er virkelig godt med distraksjoner noen få ganger. Det trengs en gang i blant. Været var også perfekt for meg: grått, hverken varmt eller kaldt og ingen sol eller regn.

Vår turleder, Mona, hadde laget nistepakke til oss. Pølse, paprika, purreløk, sjalottløk, gulrot i aluminiumsfolie. Stekt på bålet med crème fraîche på toppen. God turmat. Hyggelig var det!

Her er noen bilder fra turen.

-H. C.

#selvisk #natur #matognatur #JegSkriver

Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017
Hans Christian

Hans Christian

18, Vågå

Heia Bloggen! Hans Christian her. Christian - Christ = Kristus. Divadikter og Starboy. Ser på meg selv som en salgs Kristus av de utspekulerte. Så følg meg om du vil, uansett så vil du finne inspirerende dikt, selviske handlinger, narsissistiske meninger og et liv malt med alle regnbuens farger.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits